Folkemusikk og folkesjela

I Norge har folkemusikken en helt spesiell plass i befolkningens hjerter. Den har alltid eksistert, og utviklet seg sakte sammenlignet med populærmusikken. Det er noe tidløst over folkemusikken, som forblir seg selv lik uavhengig av hvilken kultur den stammer fra. Her hjemme i Norge var folkemusikken et av de viktigste virkemidlene under nasjonalromantikken, en periode hvor norsk identitet var i full blomstring. Under denne tiden ble det samlet inn utallige gamle vers og viser, og komponistene lot seg inspirere av de gamle folketonene.

Et av de viktigste kjennetegnene ved folkemusikk er at de bygger på en lang tradisjon. Det vil si at tonene og tekstene har blitt formidlet over lengre tid og fra generasjon til generasjon. Folkemusikken er laget av folket, og utvikler seg i takt med lokal kultur. I dag lever vi i et globalisert samfunn hvor det er vanskelig å skille mellom lokalt og globalt. Dermed blir musikken vi hører på ganske lik fra person til person.

Heldigvis fins det også i dag artister som lar seg inspirere av folkemusikk. De lager riktignok nye sanger, men disse er tydelig inspirert av eldgamle og karakteristiske lydbilder. Et godt eksempel på dette er Odd Nordstoga, som med sin hylende grisevise inntok hitlistene med storm og sjarmerte seg inn i de mange hjem. Det norske publikum har alltid satt pris på slagere som hyller den norske kulturen, og dette har vist seg å stemme også for andre band.

Det er ikke bare visesangere som har fått nyte av folkemusikk-effekten. Se bare på det trønderske bandet Gåte med vokalisten Iselilja. Med singler som «Sjå attende» og «Bendik og Årolilja» fridde de til hardrock-fansen og høstet også stor suksess i utlandet. Noen ganger holder det å holde seg til en folkelig språkdrakt eller synge på dialekt. Nok et eksempel på dette er Kaizers Orchestra fra Bryne, som også tar for seg politiske temaer i sanger som «Kontroll på kontinentet» og den vakre balladen «Hjerteknuser» som toppet listene i 2011.

Også internasjonalt anerkjente artister har latt seg inspirere av folkemusikk fra ulike deler av verden. Nelly Furtados andre album «Folklore» fra 2003 var viet portugisisk og sør-amerikansk folkemusikk. Arabiske folketoner har derimot inspirert alt fra Britney Spears i «Toxic» til Madonna i «Frozen». Også Shakira har fått inn flere hits på listene, også på arabisk. Med «Whenever, wherever» fra 2001 ga hun praktisk talt tradisjonell arabisk magedans en ny renessanse, for ikke å snakke om inspirasjon til en rekke halloween-kostymer for både gutter og jenter. Ikke mange år etter, fulgte Beyoncé på med «Naughty Girl» som også hadde hypnotiske, arabiske rytmer.

Blant de aller mest kjente artistene som i dag lar seg inspirere av folkemusikk, kan vi ikke la være å nevne britiske M.I.A. som også er en politisk aktivist som jobber for menneskers rettigheter over hele verden. Svenske Tove Lo har også eksperimentert med klart skandinaviske lydbilder i noen av sine hits.